Dette er historien om de fire små endene,
Som aldri før har blitt fortalt
Den eldste heter sti-and, og den neste and-mari,
Og den tredje heter bri-and

Men den fjerde hadde ikkje en gong navn
Nei den fjerde hadde ikkje navn

Vel, det begynte med han sti-and
Som hadde belte i karate
Han provoserte alle mann

Til slutt så skjedde det som måtte skje,
Denne gangen var det han som tok telling
Han forlot oss som en mann,
Til tross for at han var and

Dette er historien om fire uforskyldte sjølmord
Og du må bare le av endene,
Du skal veta at endene ler av deg
Endene ler av deg

And-mari, hu var ei villen and
Som fikk viljen sin kver gong hu ville ha'n
Eg skjems av å fortella at i forgårs vill'u holda pusten sin i ti minutt
For etter åtta var det slutt

Snikker, det var bri-and, nei, vent, han var forresten murar
Men han dreiv en del med snikring på si

Og til jul fikk han et spikerpistol
Men allerede første gong han sko bruk'an,
Fekk han håvvet mellom veggen og spikeran

Det var den snikkaren

Fjerdemann var uten navn,
Han var den yngste av de fire
Men de kalte han nysjerrig-and

Og i begravelsen til sti-and, and-mari og bri-and
Gikk han ubemerka opp i kistå te de tri
Så ingen vett at oppi kistå ligger fira mann,
For på steinen står det bare tri navn